Marie Guillot

Depi Wikipedya, ansiklopedi lib
Marie Guillot
Image illustrative de l’article Marie Guillot
Nesans
Damerey
Lanmò
Lyon
Nasyonalite Frans

Marie Guillot, fèt 9 septanm 1880 nan Damerey, li mouri 4 mas 1934 nan Lyon [1], se yon pwofesè nan Saône-et-Loire . Yon pyonye sendika nan edikasyon primè, li asosye pwojè sendikalis emansipasyon sosyal ak pwojè sosyetal la, nan emansipasyon fanm yo. Yon sendikalis revolisyonè, li te yon aktivis nan Konfederasyon Jeneral Travay inite nan kòmansman ane 1920 yo. Li te yon manm nan lidèchip nasyonal la an 1922-1923.

Biyografi[modifye | modifye kòd]

Li soti nan depatman Saône-et-Loire ak pi jisteman nan Bresse Chalonnaise, kote fanmi li anrasinen, Marie Louise Guillot rete nan senbyotik ak zòn sa a nan sid Bourgogne pandan tout lavi li [2] . Papa l, yon travayè agrikòl, te mouri lè li te sèlman twazan. Pou nouri fanmi an (Marie gen yon sè) manman l kite peyi Bressan pou l travay nan vil ki pi pre a, Chalon-sur-Saône, kote li jwenn yon travay kòm yon lave pou jounen an. Yon bon etidyan nan lekòl, timoun nan, pouse pa yon pwofesè eksklizyon [3], jwenn wowoli a ki ouvè aksè nan ti sèvis sivil la. : Sètifika ki pi wo a.

Pwofesè riral[modifye | modifye kòd]

An 1899 li te vin yon pwofesè lekòl primè, yon travay ki te pèmèt li pran swen manman l. Apre kèk ane nan ranplasan ak estaj nan lekòl nan Mâconnais, rejyon Autun ak Bresse, li te jwenn manda li nan yon lekòl nan yon ti bouk sou Côte Chalonnaise la [4] . Li te anseye la depi 1904 rive 1921. Li rete selibatè, divize ant ansèyman ak sendikal. Anviwon 1910, li te fonde seksyon Saône-et-Loire nan federasyon sendika pwofesè yo, epi li te sipoze Sekretarya a nan yon anviwònman administratif ostil [5] .

Sendikalis[modifye | modifye kòd]

Kondisyon lavi paran li yo, kondisyon lavi pwòp li yo [6], ak arasman yerarchik la konvenk li nan angajman sendika a. Genyen tou plis faktè ideyolojik, menm sa yo ki fè yo yon manm nan Pati Sosyalis la (pwobableman sou enfliyans yon lòt pwofesè [7] nan Saône-et-Loire, Théo Bretin ) : emansipasyon travayè yo dwe se travayè yo menm. Menm jan ak sendika revolisyonè yo, li wè sendika a kòm òganizatè sosyete kap vini an. Li te pami abonnés ti ògàn La Vie Ouvrière e li te kenbe yon korespondans alontèm ak Pierre Monatte depi 1913 [8] . Lè an juillet 1913, La Vie Ouvrière te pibliye yon atik ki te siyen "Marie Guillot", se te yon aktivis ki gen eksperyans ki te pale [9] . Ògàn sendika a te deja kite l pale nan nimewo janvye 1913 li sou psedonim transparan "yon abònen Saône-et-Loire". Lè sa a, li te note nan yon stil klè ak dirèk [10]:

Mank fanm nan "La Vie Ouvrière", ou konnen ! Kidonk ou kwè wap fè yon revolisyon oubyen wap fè yon transfòmasyon ekonomik san èd fanm? ? (...) Èske deden sa a anvè nou ? Ou ta trè egare. Mouvman feminis la ap pénétrer e l'ap pénétrer pi plis nan mas yo e fòk li konte.

Lekòl emansipe[modifye | modifye kòd]

Depi 1910 [11], li te patisipe nan ekri ak distribisyon L'École emancipée, yon "revizyon edikasyon chak semèn" pibliye pa Federasyon Nasyonal sendika pwofesè Lafrans ak Koloni yo. Kat atik pa li (pou kont li oswa an kolaborasyon) te pibliye pa jounal sa a an 1911, senk yo te pibliye an 1912, sis nan 1913, sèt pou peryòd janvye- juillet 1914 pou kont li. Apati avril 1912 [12] li te ekri yon kolòn nan magazin sa a : Tribune feminis la.

Fas ak lagè: pasifis[modifye | modifye kòd]

Nan août 1914, pandan ke lidèchip Seksyon Fransè Entènasyonal Travayè yo (SFIO) ak CGT la, te rasanble militè gouvènman an, pandan ke pifò nan sendikal revolisyonè ki pi "brawlers" yo bliye ajanda antimilitaris yo ke yo te defann nan Kongrè yo, Marie. Guillot ekri Pierre Monatte [13]:

Sa ki fè m pè plis pase tout masak la, se vag rayisman ki monte pi wo epi ki detounen enèji klas travayè yo nan objektif yo.

Li pral, pandan ane konfli a, kontinye menm chemen an fè tèt di: nenpòt kote li kapab li entèvni pou ede lide pasifik grandi. Li te ranfòse pa apèl Romain Rolland Ave the Scrum ( septembre 1914), pa atitid Pierre Monatte ak ki moun li te koresponn pandan tout lagè a, pa pozisyon yo te pran pa lòt pwofesè an favè Lapè. Malgre ke li te enkyete plizyè fwa, li pa te arete pandan lagè a.

1919-1924: sendikal nan nivo nasyonal[modifye | modifye kòd]

Ajanda aktivis la (fiktiv) ta montre aktivite li ki gen tandans pou 100% angajman % tan li.

Soti 10 août 1919, li te patisipe nan Tours, nan Kongrè a nan Federasyon Nasyonal la nan sendika pwofesè yo.

Soti 21 septembre 1919, Marie Guillot te patisipe nan 14 la.CGT (Lyon). Li se nan minorite "revolisyonè" nan sendika a.

Marie Guillot pami lòt delege revolisyonè yo nan kongrè CGT nan Lyon, septanm 1919

Nan janvier 1920, li te eli sekretè jeneral Komite Edikasyon Sendika Revolisyonè yo .

Nan mwa Out nan menm ane a li te patisipe nan Bòdo nan katòzyèm kongrè a nan Federasyon an nan sendika pwofesè yo [14] . Li se youn nan 350 delege ki reprezante 12,000 manm divize an 68 sendika. Sepandan, kòm pa janm anvan [15], dwa pou yo òganize yo refize bay fonksyonè sivil yo. Sekretè federasyon an, Louis Bouët, te revoke depi 31 juillet . Sa a se twazyèm fwa nan istwa sendika jèn pwofesè yo ke yon sekretè federal yo te ranvwaye [16] . Pandan ane 1919-1921, plizyè sendika edikasyon yo te envestige epi pini tou. Marie Guillot, lidè Komite Revolisyonè Sindikalis Saône-et-Loire, te mennen devan yon konsèy disiplin an janvier 1921 . Defann pa tout delege anplwaye yo [17] ak pa enspektè prensipal li a, yon ka ki pa nòmal, ka li a depann de Enspektè Akademi an. Li te revoke sou 25 avril 1921:

Zak pwopagann revolisyonè Miss Marie Guillot fè yo pa konpatib ak fonksyon yon pwofesè piblik [18] .

Pou bon mezi, lekòl Saint-Martin-d'Auxy, vid elèv li yo pa bès demografik ak entrig lokal nwa, fèmen...

Zanmi li yo nan La Vie Ouvrière te bay travay editoryal pou fanm ki te jwenn tèt li san peye [19] . Men, gratis nan tan li se aktivis li egzèse nan tout direksyon : an juillet 1921, kongrè depatmantal sendika CGT nan Saône-et-Loire te eli l sekretè jeneral [20] .

Sekretè Jeneral Federasyon Edikasyon an[modifye | modifye kòd]

Soti 30 juillet 1921 nan 16 kongrè CGT ( Lille ), Marie Guillot te pami delege ki te vote pou mosyon sendika revolisyonè yo. Yon minorite, yo ap pwogrese konsiderableman. Nan septembre 1920, 15 kongrè a ( Orléans ) te divize ant 1,505 vòt pou lidèchip la ( Jouhaux ), ak 552 vòt pou revolisyonè yo [21] Mwens pase yon ane apre dokiman oryantasyon an te apwouve pa 1,572 vòt, kont 1,325 ak 66 abstansyon [22] . Pwogresyon sa a te anonse yon chanjman nan majorite nan kongrè ki vin apre a.

Nòt ak referans[modifye | modifye kòd]

  1. Archives municipales de Lyon, 5e arrondissement, année 1934, acte de décès no 261, cote 2E2652
  2. "Bourgogne du sud" c'est ainsi que les responsables départementaux du tourisme renomment la Saône-et-Loire
  3. Slava Liszek Marie Guillot..., page 18
  4. Le village de Saint-Martin-d'Auxy compte 160 habitants avant la guerre de 1914-1918. Cf. J. Meyrat, Dictionnaire des communes de France, d'Alsace-Lorraine et d'Algérie, éditions Albin Michel, 1914
  5. La "République radicale" des Clemenceau, Briand, Barthou, Viviani, unissait radicaux-socialistes, républicains-radicaux, socialistes dits "indépendants", dans une commune négation aux fonctionnaires du droit syndical commun à tous les salariés.
  6. le traitement des instituteurs est faible et, en zones rurales l'apport pécuniaire de la tenue du secrétariat de mairie constitue une appoint indispensable. Cf. Jacques Ozouf, Nous les maîtres d'école, autobiographies d'instituteurs de la Belle Époque, collection Archives Julliard, 1967.
  7. Slava Liszek, ouvrage cité, p. 31.
  8. Quelques-unes de ses lettres apparaissent dans Colette Chambelland et Jean Maitron, Syndicalisme révolutionnaire et Communisme, ....
  9. Cf. le témoignage de Pierre Monatte, reproduit dans D. Cohen, V. Staraselski Un siècle de Vie ouvrière, page 14
  10. Slava Liszek, p. 99
  11. Le premier numéro paraît en octobre 1910. Cf. Madeleine Guilbert, Les femmes et l'organisation syndicale avant 1914 (voir bibliographie), p.373-378, puis page 467. Madeleine Guilbert recense tous les articles écrits par des femmes dans la presse socialiste et syndicale : le passage qui suit se base sur cet inventaire.
  12. Slava Liszek, p. 82
  13. J. Maitron, C. Chambelland Syndicalisme révolutionnaire et communisme, p. 26-27
  14. Max Ferré, Histoire du mouvement syndicaliste révolutionnaire chez les instituteurs, p. 241.
  15. Selon M. Ferré
  16. En 1907, Marius Nègre avait été révoqué en compagnie des dirigeants du syndicalisme postier. En 1918, l'institutrice Hélène Brion était révoquée pour son action pacifiste
  17. Il existe à cette date, deux fédérations syndicales parmi les instituteurs
  18. Slava Liszek op. cit., p. 186
  19. Une souscription de solidarité recueille l'équivalent de huit mois de son traitement d'institutrice, dont elle reverse une forte partie à son syndicat pour couvrir les frais d'une action en justice
  20. Le rapport de forces entre les tenants de la majorité confédérale et la minorité révolutionnaire s'inverse par la première fois dans ce département; Marie Guillot est élue par 24 voix contre 19 au secrétaire sortant Lucien Thomas, secrétaire du syndicat des métaux du Creusot (cf. Notice du Maitron).
  21. Georges Lefranc, Le mouvement syndical sous la Troisième République, p. 252, vote de la motion d'orientation.
  22. ibid p. 258

Bibliyografi[modifye | modifye kòd]

Biyografi[modifye | modifye kòd]

  • Slava Liszek, Marie Guillot, soti nan emansipasyon fanm yo nan sa ki nan sendikalism, L'Harmattan, Paris, 1994. ( ISBN 2-7384-2947-5)
  • Anne Goirand Hohl, Philippe Péchoux & Morgan Poggioli, « Nou pap koube » : Marie Guillot, yon pwofesè inyonis-revolisyonè feminis (1880-1934), Éditions universitaire de Dijon, 2024. 397 pp. ( ISBN 978-2-36441-492-1)
  • Diksyonè byografik mouvman ouvriye fransè, volim 31, 1988, avi Guillot Marie (editè : Léon Griveau, Jean Maitron )

Marie Guillot nan mouvman travayè a[modifye | modifye kòd]

  • Colette Chambelland, Jean Maitron, sendikal revolisyonè ak kominis, achiv Pierre Monatte, editè François Maspero, 1968.
  • Denis Cohen, Valère Staraselski, 1909-2009 A century of worker life, Le Cherche midi Paris, 2009. ( ISBN 978-2-7491-1003-5)
  • Michel Dreyfus, Istwa CGT, 1995.
  • Max Ferré Istwa mouvman sendikal revolisyonè pami pwofesè depi orijin yo rive nan 1922, SUDEL, Paris, 1955.
  • Madeleine Guilbert, Fanm ak òganizasyon sendika anvan 1914, Sant Nasyonal pou Rechèch Syantifik, Pari, 1966.
  • Loïc Le Bars, Federasyon Inite Edikasyon (1919-1935). At the origins of teacher unionism, Syllepse editions, 2005. ( ISBN 2-84797-097-5)

lyen deyò[modifye | modifye kòd]